Pages Menu
TwitterFacebook
Categories Menu

Posted by on 15. desember, 2014

En nordmann på Maidan

 Tips til å se videoen.

 

Kalenderen hadde passert midten av november 2013 og vinteren begynte å ta tak i Ukraina.

De fleste forventet at Janukovitsj skulle reise til Vilnius uka etter for å signere nye samarbeidsavtaler med EU. Men slik gikk det ikke. 21. november sprakk nyheten om at regjeringen utsatte signeringen av samarbeidsavtalene med EU.

Samme dag snakket jeg med en venn av meg i Ukraina som var urolig. I starten følte jeg nok at min venn overdrev det hele, at det ikke var stort å uroe seg over. Vanligvis chattet vi via Facebook – og da sjelden om politikk, men nå bestemte jeg meg for å snakke på telefonen. Jeg husker ikke helt hva jeg mente, men jeg tror jeg fabulerte i om at det bare var en forhandlingsteknikk fra den ukrainske regjeringen overfor EU slik at de skulle få enda bedre vilkår. Selvsagt vil man komme tilbake til forhandlinger med EU og sluttføre samarbeidsavtalene, sa jeg.

Men min venn holdt på sitt, og når studentene og andre tok til Maidan i Kyiv samme kveld, den 21. november, begynte jeg selv å ane uro, at det her virkelig var noe som ville utarte seg til noe mer. I dagene som gikk eskalerte situasjonen seg på flere måter. Flere og flere mennesker kom til Maidan. Folk begynte å organisere transport fra andre deler av landet. Spesielt kom det mange fra Lviv og Vest-Ukraina der mange andre av mine venner også bor. De neste dagene fulgte jeg med på live internett-streaming her hjemmefra og jeg kunne se hvordan politiet noen netter prøvde å rydde Maidanplassen. Heldigvis uten å lykkes helt, tenkte jeg. Jeg hadde nå begynt å skjønne hvor viktig denne kampen var for ukrainerne. Demonstrantene tok alltid Maidan tilbake.

Jeg husker ikke helt når jeg bestemte meg for det. Men følelsen av at det var noe historisk over det som skjedde, at jeg ville selv ned og se med egne øyne hva som foregikk, samt trangen til å personlig støtte mine venner i Lviv økte de første dagene i desember. Det gikk fort – plutselig en kveld satt jeg med en flybillett til Kyiv i hånda.

Demonstrantene gikk virkelig inn for å gjøre demonstrasjonene fredelige, og selv om dette var lenge før den første demonstranten ble drept, armeneren Serhiy Nigoyan, den 22. januar 2014, var det hendelser på Maidan som kunne være skremmende og truende for demonstranter fra starten av. Spesielt om nettene var det utrygt. Natt til den 12. desember var en av disse merkedagene der det var stygge sammenstøt mellom demonstrantene og de interne politistyrkene fra Berkut. Folk husker den natta spesielt godt på grunn av Ivan Sydor som ringte med kirkeklokkene gjennom natten fra Matheus-kirken. Folk ble banket opp av Berkut eller andre styrker på Maidan, andre bortført og funnet mishandlet i skogene utenfor Kyiv. Noen kom aldri tilbake.

Søndag 15. desember sto jeg på Maidan. Det var en overveldende opplevelse som jeg aldri glemmer. Kvelden før hadde det ukrainske bandet Okean Elzy spilt for et fullt Maidan, og søndag hadde den amerikanske senatoren John McCain nettopp vært på scenen og talt til hele Maidan. Når jeg ankom plassen dirigerte seremonimester og senere kulturminister, Yevhen Nyshchuk, både kulturinnslag og politiske appeller fra scenen. Stemningen var elektrisk, men fredelig. Jeg følte meg trygg. Alt overveldet meg. Jeg ble imponert av hvordan hele Maidan var organisert. Alle stasjonene med mat, teltene med varmeovner, de åpne bålene hvor folk varmet seg rundt, og bodene hvor demonstranter kunne få utdelt gratis vinterklær i den bitende Kyiv-kulden.

Folk sto tett i tett over alt på Maidanplassen, på broen over Institutska-gaten og i området opp mot det internasjonale senteret for kunst og kultur. Unge mennesker, mødre og fedre – mange besteforeldre. Du så det på de faste blikkene deres mens de innimellom fulgte med det som skjedde på scenen. De sto der og støttet opp om noe som de virkelig trodde på, noe som var veldig viktig for dem. De sto vakt over Maidan.

Allerede samme dag og i dagene etterpå, når jeg kom hjem, satt jeg med en følelse av hvor viktig det var at de som sto på Maidan ikke ga opp. At det hele ikke bare rant ut i sand, og uten at det fikk konsekvenser for noen. Videoen jeg laget av bildene jeg tok den dagen bar nok preg av det. Det ble en video som handlet om å holde stand, og om ikke å gi opp. I dag er det nøyaktig ett år siden jeg var der. I den anledning legger jeg den nå ut her på maidan.no i HD-kvalitet.

Den ukrainske revolusjon denne vinteren fikk konsekvenser. For Janukovitsj… og for alle de som representerte det korrupte systemet som man kjempet mot på Maidan. Men den fikk selvsagt også konsekvenser for alle de som falt på Maidan – og for de som overlevde Maidan.

Tips for å se videoen

1. Klikk først på FULL SCREEN-ikonet, nederst til høyre.

2. Klikk på SETTINGS-ikonet (tannhjulet).

3. Velg 1080p HD.

Kommentarer / Comments

Kommentarer:

Pin It on Pinterest

Share This

Abonner på vårt nyhetsbrev!

Få siste nyheter og oppdateringer fra Maidan Norway.

 

Wow - dette fungerte jo! Velkommen! Du er nå medlem av vårt nyhetsbrev!