Pages Menu
TwitterFacebook
Categories Menu

Posted by on 29. mai, 2015

Etterforskning av forbrytelser: fra Maidan til Mariupol.

Etterforskning av forbrytelser: fra Maidan til Mariupol.

 

Den norske Helsingforskomité arrangerte et nytt seminar med Ukraina som tema på Litteraturhuset i Oslo, 21. mai 2015.

Fire panelmedlemmer var invitert til deltakelse i seminaret. Gjestene representerte både deltakere i Euromaidan og de som er involvert i etterforskningen og dokumenteringen av forbrytelser som skjedde i løpet av hendelser i vinteren 2013 – våren 2014.

Pavlo Dykan: ukrainsk advokat som representerer familiene til «The Heavenly Hundred», de som falt på Euromaidan.

Solomiya Bobrovska, Centre for Civil Liberties, Euromaidan SOS

Aage Borchgrevink, seniorrådgiver, den norske Helsingforskomité

Siri Frigaard,tidligere førstestatsadvokat, Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organistert og annen alvorlig kriminalitet, ekspert på internasjonal kriminalitet

Olga Shamshur-Flydal fra den norske Helsingforskomitté modererte samtalen mellom gjestene.

123 personer ble drept under de dramatiske hendelsene i Kyiv under Euromaidan vinteren 2013-2014. 27 mennesker er fremdeles savnet. Seminaret om Ukraina ble åpnet med en dokumentarfilm Tjue vitnefortellinger om et vendepunkt på Maidan laget i samarbeid mellom en ukrainsk Internett-kanal UkrLife.tv og den frivilligeorganisasjonen Euromaidan SOS. Filmen er en sterk skildring av hendelsene fra Maidan og Instytutska 20. februar 2014 sett med vitners øyne. Intervjuene med mennesker som befant seg midt i skytingen på demonstrantene i Kyiv, samt bilder som viser mange drepte og hardt skadede mennesker – og de som hjelper dem – gjør et enormt inntrykk, selv om en har sett flere av lignende videoer tidligere. Publikum fikk anledning til å se et kort avsnitt fra denne filmen og høre kommentarer fra panelet.

Solomiya Bobrovska var en av de mange som kom seg til Maidan og Instytutska så fort det lot seg gjøre etter denne hendelsen. Hun beskriver situasjonen etter skytingen som uoversiktlig og vanskelig – all offentlig transport til Maidan-plassen var innstilt, det var ingen drivstoff å kjøpe på bensinstasjoner i Kyiv og det var vanskelig å få tak i biler eller annen transport. Mange som ville komme seg til Maidan for å hjelpe de skadede måtte gå dit til fots. Solomiya og hennes venner kom seg dit med venners bil. Solomiya er en ung aktivist og er en del av Euromaidan SOS som ble organisert på frivillig basis for å bistå familier til de drepte og skadede, samt de som ble og er fremdeles savnet.

Pavlo Dykan er en ukrainsk advokat og forsvarer for drepte og skadede på Maidan. De første henvendelsene fra pårørende nådde Pavlo allerede 1. desember 2013. Familiemedlemmene til studentene som ble slått ned av politiet på Maidan var blant de første klientene hans. Senere kom det flere nye henvendelser fra de mange skadede og fra familiene til 7 av de drepte på Maidan. Dykan beskriver etterforskningen av hendelser på Maidan i Kyiv som treg og lite effektiv. Etter sterkt press fra det sivile samfunnet i Ukraina og press fra pårørende, ble det i slutten av 2014 etablert «Senteret for etterforskning av hendelsene på Maidan». De ukrainske aktivistene fra Euromaidan SOS har sine grunner til å tvile på tiden det vil ta å etterforske sakene fra Maidan. Ledere av politienhetene som utøvde vold mot demonstrantene på Maidan er identifisert. Det pågår også etterforskning av saker som gjelder «Titushki» (paramilitære leiesoldater) som hadde forbindelser til den tidligere innenriksministeren Zakharchenko. Euromaidan SOS harbedt International Criminal Court (ICC) om å etterforske forbrytelsene på Maidan.

Pavlo Dykan mener at resultatene av etterforskningen er svært beskjedne tatt i betraktning den tiden som har gått siden tragedien på Maidan. Den viktigste grunnen til de pessimistiske tonene i hans stemme er et fravær av reformer i Innenriksdepartementet. Omtrent alle siktede i Maidan-saken fortsetter i sine stillinger. Ukrainsk domstolsystem er også et hinder for å etablere rettferdighet i sakene for Pavlos klienter. Utfordringene er litt mindre når det gjelder ukrainske påtalemyndighetene.

Etterforskningen bremses av mangel på bevis som ble i stor grad systematisk ødelagt i løpet av de første dagene etter skytingen på Maidan.

Aage Borchgrevink tok oss med videre til krigen som pågår i flere steder i Øst-Ukraina. Han har besøkt flere byer, som Kharkiv og Sloviansk og har snakket men mange ukrainere som bor i de okkupperte områdene Krig i den nyere ukrainsk historien er et nytt fenomen. Måten denne krigen føres på er slett ikke unik. Den har mange fellestrekk med kriger i tidligere Jugoslavia, Moldova og Georgia. Den russiske statsborgeren Igor Girkin (Strelkov) har vært involvert i de fleste av Europas nyere kriger.
Ukrainere, det internasjonale samfunnet og ikke minst russere, får servert flere ulike teorier og forklaringer på årsaker til konflikten i Øst-Ukraina.

Hvorfor oppsto det plutselig en konflikt mellom ett folk som levde mange år sammen i fred? Er dette egentlig en konflikt eller har noen jobbet hardt for å skape den?

Borchgrevink forteller om et fenomen som heter konfliktentreprenørskap (Conflict Entreprenuership). Det er vanskelig å starte en krig mellom folk der det ikke finnes konflikter eller store ulikheter, men slett ikke umulig. Strelkov-Girkin var en av dem som klarte det nok en gang. Religion ble brukt som et verktøy for å fremkalle hat hos mennesker i Donbas-regionen. Prester fra ikke russisk-ortodoks kirke ble kidnappet, overfalt og torturert i Sloviansk, og etterhvert andre steder i Øst-Ukraina. Borchgrevink forteller en historie om en baptistprest som ble tatt til fange i kirken av to menn. Presten ble kidnappet og senere funnet død i en massegrav. Hendelsen preget sterkt de som kjente presten.

Natalia Estemirova-senteret, som ble etablert i regi av Helsingforskomitéen, har i sin database navnet til Igor Strelkov-Girkin, der han settes i forbindelse med drepte og mennesker som er forsvunnet i Tsjetsjenia. Girkin-Strelkovs arbeidsmetoder kan observeres i Øst-Ukraina. Denne russeren har en lang erfaring fra krigsentreprenørskap. I byen Vyshegrad i Bosnia, på den berømte broen, ble det drept 100 mennesker. Strelkov-Girkin deltok som frivillig i denne krigen.

Fellesnevneren for alle krigene i den nyere tiden i Europa er fravær av ansvarlighet for forbrytelsene.

Aage Borchgrevink mener at ICC (International Criminal Court) må etterforske hendelsene i Øst-Ukraina. Han tviler på ukrainske myndighetenes evne, effektivitet og ikke minst vilje, til å gjennomføre en omfattende etterforskning.

Lovbrudd på menneskerettighetene i Øst-Ukraina er mange og begås av begge parter i konflikten. Borchgrevink nevner flere av de hyppigst forekommende: direkte angrep på de sivile, angrep på blandede mål som omfatter både sivile og de militære, bruk av tortur og ulovlige arrestasjoner. Selv om graden av direkte angrep på hverandre har gått ned, har andelen kidnapping og bruk av tortur øket. De pro-russiske separatistene tvinger mennesker til å flytte ut fra de okkuperte områdene, og det gjelder spesielt de som ikke er medlemmer av den russisk-ordodokse kirke. De fleste forbrytelsene begås av de pro-russiske separatistene som har tatt i bruk Strelkov-Girkins metoder. Det er en del utfordringer med de ukrainske frivillige militære bataljonene. De har ikke alltid den beste disiplinen og det har vært observert hærverk og vold mot de sivile som bor i de okkuperte områdene. Den ukrainske aktivisten Solomia Bobrovska mener at dette ikke er tilfellet og at bataljonene har fått bedre disiplin etter at de ble integrert inn i ukrainske militære styrker.

Kan brudd på menneskerettigheter i det Østlige Ukraina kvalifiseres som forbrytelser mot menneskeheten?

Siri S. Frigaard har vært en av ansvarlige for etterforskningen av overgrep i Øst-Timur. Hun har erfaring som dommer i International Criminal Court og forteller at det ikke alltid er slik at denne internasjonale domstolen har myndighet til å etterforske saker, og slett ikke i alle land. Dersom ICC starter etterforskningen i ett land, så må forbrytelsene kvalifiseres som potensielle forbrytelser mot menneskeheten. Det kan by på utfordringer for myndigheter i enkelte land. ICC kan også gå inn og etterforske forholdene i et land dersom FNs Sikkerhetsrådet har et mandat til å utføre det. Den tredje muligheten for ICC å starte etterforskningen er dersom landets nasjonalforsamling ber ICC om dette. Det ukrainske Parlamentet Verkhovna Rada har 17. april 2014 vedtatt en resolusjon om at ICC kan etterforske hendelsene på Maidan, men kun i en begrenset periode.

Siri Frigaard mener at ICC må være den siste instansen for et land å gå til. Det er først og fremst ved hjelp av egne krefter etterforskningen må skje. Ukrainere må ikke bli avhengige av at ICC etablerer rettferdighet i Ukraina. Det er ekstremt viktig å ha et domstolsystem som har ukraineres tillit. Justis kan også etter Frigaards mening etableres på en annen måte enn å fengsle forbrytere. En mulighet er å gi kompensasjon til ofrene og de pårørende, eller tilby dem såkalte fredssamtaler.

Budskapet fra den norske juristen er klar – ukrainere må selv etterforske hendelsene på Maidan og i Øst-Ukraina, og ta ansvar for etablering av rettferdighet i eget land.

Den ukrainske advokaten kommenterte Frigaards utsagn og han er enig i at det ikke er det viktigste å fengsle noen, men de skyldige må fortelle ukrainere hva som skjedde på Maidan i vinteren 2013-2014.

Rettferdighet koster dyrt, sa Siri Frigaard, og med det mente hun at det er nødvendig å bruke alle tilgjengelige ressurser for å etablere rettferdighet i et samfunn. Etter Maidan, annekteringen av Krim-halvøya og krigen i Øst-Ukraina, er rettferdigheten etterlengtet i det ukrainske samfunnet. Det er dermed viktig at alle er med, på hver sin måte,med å bidra til at sannheten kommer frem. Ingen alene kan være ansvarlig for at lovene brytes. Ukrainske, så vel som internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, må kunne gjøre jobben sin. Det er positivt at de legger press på ukrainske myndigheter og krever at ukrainske militære og andre aktører handler innenfor lovverket og ikke bruker krigen i Øst-Ukraina som unnskyldning for ikke å gjennomføre reformer og utrydde korrupsjonen. Ytringsfriheten er helt nødvendig for Ukraina og at journalister har mulighet til å stille kritiske spørsmål til presidenten, parlamentet og regjeringen. Det er viktig at vanlige ukrainere organiserer seg i frivillige organisasjoner og krever rettferdighet for sine landsmenn. Det er ikke lett, spesielt i tiden med krig og vanskelig økonomi som en konsekvens av den.

For ja – rettferdigheten koster – og ukrainere står foran enorme utfordringer: De må motstå pro-russiske separatister og vinne krigen over den altoppslukende korrupsjonen.

 

Foto: Nina Hagen.

 

Kommentarer / Comments

Kommentarer:

Pin It on Pinterest

Share This

Abonner på vårt nyhetsbrev!

Få siste nyheter og oppdateringer fra Maidan Norway.

 

Wow - dette fungerte jo! Velkommen! Du er nå medlem av vårt nyhetsbrev!