Pages Menu
TwitterFacebook
Categories Menu

Euromaidan

 

Euromaidan ble betegnelsen på den folkelige protestbevegelsen som oppsto i kjølvannet av at tidligere president Viktor Janukovitsj i november 2013 vendte seg bort fra en planlagt assosieringsavtale med EU og i stedet vendte seg mot Russland. Selv om helomvendingen på EU-toppmøtet ble den utløsende faktoren var det et sett av bakenforliggende faktorer som bidro til å mobilisere til demonstrasjoner. Sentrale elementer i bakteppet var massiv korrupsjon, negativ økonomisk vekst, presidentens fallende oppslutning og fengsling av opposisjonelle som Julija Tymostsjenko. Videre må man se på Euromaidan som en dynamisk bevegelse som endret karakter, innhold, mål, oppslutning og virkemidler flere ganger i månedene som skulle følge etter starten natt til 21.november 2013. Geir Flikke, førsteamanuensis ved UiO har pekt på følgende fire faser i demonstrasjonene frem mot februar 2014 (http://www.bt.no/meninger/kronikk/Derfor-brenner-Ukraina-3064682.html):

1.   Euromaidan-fasen
2.   Legitimitetskrisen
3.   Polarisering og konsolidering
4.   Lovlig voldsmakt

1.   Euromaidan-fasen

Den første fasen av demonstrasjonene som varte fra 21. november til 30. november 2013. Spontane demonstrasjoner i Kiev og flere andre byer som en direkte konsekvens av vrakingen av assosieringsavtalen med EU. Fredelige demonstranter krevde at regjerningen skulle snu og vende seg tilbake mot EU for å signere assosieringsavtalen.

2.   Legitimitetskrisen

Klokken 04:00 om morgenen 30. november satte regjeringen inn opprørspolitiet Berkut, utstyrt med batonger og tåregass til å bryte opp demonstrasjonene på Uavhengighetsplassen. Angrepet på de fredelige, flere av dem sovende unge demonstrantene vakte et enormt sinne i de brede lag av befolkningen. Som en følge av disse hendelsene økte demonstrasjonenes oppslutning betraktelig, tusenvis av demonstranter strømmet til Uavhengighetsplassen fra hele landet. Demonstrasjonene utviklet seg til å bli en protest mot myndighetenes maktbruk og kravene som ble frontet var blant annet at arresterte demonstranter skulle frigis. Samtidig krevde folket i stadig større grad presidentens og regjerningens avgang. (http://www.kyivpost.com/content/kyiv/survey-euromaidan-is-grassroots-movement-in-danger-of-being-radicalized-333391.html) President Janukovitsj dro i dette tidsrommet på en planlagt statsreise til Kina.

3.   Polarisering og konsolidering

Den 17. desember underskrev Ukraina og Russland en avtale om blant annet økonomisk krisehjelp og gassimport som en slags erstatning for assosieringsavtalen med EU. Dette førte til en ytterlig polarisering av partene da den ukrainske makteliten knyttet seg enda mer til Russland. Samtidig så man en konsoliderende effekt ved at opposisjonskreftene samlet seg og manet til fortsatte demonstrasjoner på Uavhengighetsplassen. Blant kravene en samlet opposisjon nå stilte på vegne av demonstrantene var utlysning av nytt presidentvalg samt grunnlovsendringer som skulle overføre mer makt fra president og regjering til parlamentet.

4.   Lovlig voldsmakt

Den 16. januar 2014 iverksatte regjeringen omfattende endringer i straffelovgivningen. De nye lovene vanskeliggjorde lovlig demonstrering gjennom en rekke forbud og legaliserte samtidig politimakt mot demonstranter. Selv om flesteparten av lovforslagene ble trukket tilbake så vi en eskalering av konflikten. Politiets gjentatte forsøk på å oppløse demonstrasjonene med makt ble møtt av voldelige tilsvar fra deler av demonstrantene. Med dette var en voldsspiral startet og den 22. januar fikk Euromaidan sine første dødsofre da til sammen minst 5 personer fra demonstrantenes side ble drept. Kravet om presidentens avgang og nyvalg ble i denne fasen ytterligere sementert på tross av opposisjonspolitikere og utenlandske diplomaters forsøk på å fremforhandle kompromisser.

Denne siste fasen av Euromaidan kulminerte med en seks dager lang revolusjon i perioden 18-23. februar. Utfallet ble at president Janukovitsj og flere nøkkelpersoner hans regime forlot sine maktposisjoner i Kiev og tok tilhold i Øst-Ukraina eller i nabolandene Hviterussland og Russland. I maktvakuumet som oppsto vedtok parlamentet enstemmig å utlyse nyvalg 25.mai 2014 og en grunnlovsendring som flyttet makt fra presidentrollen til parlamentet. Oleksander Turtsjynov ble utpekt som midlertidig president. Omtrent samtidig ble det utstedt arrestordre på den avsatte presidenten.

I følge helseministeriet i Kiev mistet 106 mennesker livet som følge av kamper mellom demonstranter og opprørspoliti disse februardagene. Ytterligere 1811 personer ble rapportert skadet. (http://www.moz.gov.ua/ua/portal/pre_20140416_c.html

 

 

Pin It on Pinterest

Share This

Abonner på vårt nyhetsbrev!

Få siste nyheter og oppdateringer fra Maidan Norway.

 

Wow - dette fungerte jo! Velkommen! Du er nå medlem av vårt nyhetsbrev!