Pages Menu
TwitterFacebook
Categories Menu

Posted by on 27. januar, 2015

Propagandaens løpegutt?

 

Nå ja, «gutt» kan han vel knapt kalles lenger, 80 år gamle Jahn Otto Johansen. Men å løpe i propagandaens ærend har han fortsatt krefter i beina til.

I rettferdighetens navn må jeg begynne med å påpeke at alt Jahn Otto Johansen har skrevet om Ukraina-konflikten det siste året ikke nødvendigvis er kritikkverdig. Men når man leser hans leserinnlegg på Dagsavisen NyeMeninger og Vårt Lands Verdidebatt under ett, skal det imidlertid ikke mye leting til før man ser at Johansen ville bestått i faget ‘Russisk propaganda-retorikk’.

I et debattinnlegg på NyeMeninger 10. desember 2013, der Johansen i hovedsak diskuterer ukraineres geopolitiske preferanser, klarer han på mesterlig vis å få presset inn i en bisetning om nazi-medløperi i Vest-Ukraina under krigen:

Selv om kanskje de fleste innbyggere i det vestlige Ukraina ser vestover, og noen av deres forfedre samarbeidet jo med nazistene og myrdet jøder, så viser dette hvor komplisert dette spørsmålet er.

Hadde Johansen vist til at millioner av vest-ukrainere er berørt av arbeidsmigrasjon til EU-land som en del av forklaringen på at de «fleste innbyggere i det vestlige Ukraina ser vestover», så hadde argumentasjonen hans vært relevant. Isteden omformulerer og repeterer han det russiske propagandamaskineriets mantra siden maidan-demonstrasjonene startet – at vi egentlig har å gjøre med fascister (eller deres etterkommere) i Vest-Ukraina med støtte fra Vesten.

Ettersom de høyreekstreme partiene Svoboda og Høyre Sektor ble marginalisert i forrige parlamentsvalg, og dermed ikke kom inn i parlamentet (med unntak av noen enkeltmannskretser), sliter tydeligvis Johansen med å holde liv i sin idé om det fascistiske Vest-Ukraina. I et innlegg som han nylig publiserte på NyeMeninger, skriver han om en TV-reportasje laget av NATO, som i Johansens øyne viser ‘bare idyll’ fra den vest-ukrainske byen Lviv:

Jovisst, de to fascistiske partiene fikk knapt fem prosent i parlamentsvalget og er altså ikke representative for det ukrainske folk. Men den store Bandera-demonstrasjonen i Kiev nylig viser at dette er som å leke med ilden.

At Bandera-demonstrasjonen i Kyiv skal være et bevis på at NATO leker med ilden ved å vise idyllen i Lviv, er et særdeles tynt, ja, på grensen til desperat, argument fra Johansen. Man kan mene så mangt om Bandera, og selv synes jeg ukrainere burde finne andre nasjonale symboler. Men å antyde at de som går i slike demonstrasjoner er fascister, er like logisk gyldig som å påstå at folk som går i vikingklær mener det er for lite voldtekt og plyndring i verden. Symboler er mangetydige, og Johansen sitter tydeligvis ikke med nøkkelen til hvordan historiske symboler blir fortolket i nye kontekster.

Språk, etnisitet og kultur i Ukraina

Paradoksalt nok har Johansen titulert et av innleggene sine «Sannheten om Ukraina«. En mer korrekt tittel ville imidlertid vært «Min (og ikke minst en russisk) sannhet om Ukraina».  Noen dyp forståelse av en eller annen sannhet om dette landet viser han nemlig ikke. Han skriver:

Dessuten er Ukraina delt i to – en stor del av befolkningen, for eksempel i Odessa og selv i hovedstaden Kiev, snakker russisk og føler seg som en del av den russiske kulturelle og historiske tradisjon.

I et annet innlegg skriver han følgende:

Det må finnes en ordning som både de ukrainsktalende og de russisktalende kan leve med. Alt annet betyr at krisen vil fortsette.

Denne insisteringen om et delt Ukraina fører Johansen inn i en floke av en sammenblanding av språk, etnisitet, kultur og geopolitiske preferanser, som forvirrer mer enn forklarer det som nå skjer i Ukraina. Enkelt sagt, dreier dette seg ikke om språkforskjeller, men om de som ønsker å bo i en selvstendig ukrainsk stat, og de som ikke gjør det. Det er med andre ord en feilslutning at de russiskspråklige i øst nødvendigvis lever på den andre siden av et slags kulturskille, slik Johansen synes å mene, eller at de nødvendigvis har andre geopolitiske preferanser enn ukrainsk-språklige (hvis forfedre jo samarbeidet med nazistene og myrdet jøder!).

Språk og etnisitet (hva nå dette betyr i en ukrainsk kontekst med selvdefinert etnisk tilhørighet og kryssekteskap mellom ulike «etniske» grupper) er ikke sammenfallende kategorier i Ukraina – en person som definerer seg som etnisk ukrainsk kan like gjerne ha russisk som morsmål, som ukrainsk (folketellingen i 2001 viste at 37,5 millioner mennesker i Ukraina regnet seg som etnisk ukrainske, mens 5,5 millioner av disse oppgav russisk som sitt morsmål. Likeledes oppgav 8,3 millioner å være etniske russere, og 328 152 av disse oppgav ukrainsk som morsmål). Det er naivt å påstå at russiskspråklige i Ukraina nødvendigvis føler seg som del av en russisk tradisjon, eller at krisen vil fortsette dersom russisktalende ikke får en ordning de kan leve med.

Sannheten om Jahn Otto

Det mest oppsiktsvekkende Jahn Otto Johansen har skrevet på norske debattsider (så vidt meg bekjent), er imidlertid en påstand om at polske myndigheter har evakuert polsk-ættede ukrainere. Han skriver:

Den mer reaksjonære stemningen i det Vest-Ukraina som NATO-fjernsynet fant så idyllisk, har fått polakkene til å organisere et hjelpeprogram for å få ut mennesker med polsk bakgrunn. De er redde.

Jeg har bedt Johansen om en kildehenvisning for denne påstanden, men har ikke fått noen. Jeg regner derfor med at det er denne saken han refererer til. Det skal ikke rare lesekunnskapene til for å se at dette dreier seg om 178 etniske polakker som ble evakuert av polske myndigheter fra den krigsherjede Donbass-regionen i Øst-Ukraina. Som polske myndigheter oppga i forbindelse med evakueringen:

“The evacuation covers only people affected by the fighting,” Marcin Wojciechowski, Foreign Ministry’s spokesman said adding that these include people whose life was in danger because of living in proximity to the conflict.

Hvordan Johansen klarer å finne årsaken til evakueringen i den reaksjonære stemningen i Vest-Ukraina, er en gåte for meg. Med mindre han da ønsker å videreføre sitt fokus på det ‘fascistiske’ Vest-Ukraina som årsak til konflikten i Øst-Ukraina som sådan. Slik sett vil han jo få gullmedalje i ‘Russisk propaganda-retorikk for viderekomne’.

Andre gullkorn fra Johansens penn, i lys av hans løgn om det polske evakueringsprogrammet:

«Jeg stoler ikke på noen av partene. De lyver begge, og mye av dette tas for god fisk i vestlige eller russiske medier som jo gir et diametralt motsatt bilde av situasjonen.»

«Hvem kan vi stole på i Ukraina-konflikten? Kan vi i det hele tatt stole på noen?»

Read More

Abonner på vårt nyhetsbrev!

Få siste nyheter og oppdateringer fra Maidan Norway.

 

Wow - dette fungerte jo! Velkommen! Du er nå medlem av vårt nyhetsbrev!

Pin It on Pinterest